Ulefos Hovedgaard – får nytt liv

Høyt oppe i åsen, på tettstedet som fikk navnet etter Ulefossen der Eidselva løper ut i Norsjø, finner du Ulefos Hovedgaard. Et symbol på klassisk europeisk kulturhistorie og et av emperietidens viktigste arkitektoniske verk, midt i Telemark.

Tekst og foto: Henrik Møane

Niels Aalls emperieanlegg

Vi skal tilbake til året 1807. Napolenskrigene rår mellom de europeiske stormaktene og slaget ved Friedland ved Königsberg; en av Napoleons største triumfer fant sted. Samme året står Niels Aall, en norsk godseier, forretningsmann og statsråd sitt praktbygg ferdig på Ulefoss. Det storslåtte bygget som ble utformet av arkitektene Jørgen Henrik Rawert og Christian Collett. De fløyelsgrønne teppene symboliserer anleggets økonomiske plattform, av uendelig skog, nemlig trelast. Emperieanlegget på Ulefoss er et resultat av gode tider for handelspatrisiater på slutten av 1700-tallet. Noen av landets fremste familier med interesse for arkitektur og interiør reiser praktbygg over hele landet. Familien Aall var en av dem. Pengene til å reise hovedgården på Ulefoss kom fra familiens handelshus i Porsgrunn. De hadde oppnådd gode markedsandeler på eksport av trelast, eide store skogsområder, sagbruk og skip for distribusjon av tømmer til Europa.

Et majestetisk monument midt i Ulefoss

Niels Aalls nye trelastfinansierte landsted og senere bolig, med en prislapp på 171 millioner kombinerer klassisk monumentalitet og stramme arkitektoniske prinsipper. Det er tydelig inspirert av barokkens italienske 1500-tallsvillaer og plassert på kanten av et naturgitt platå. Alle som har besøkt Ulefoss vet at det ligger der som et majestetisk monument med sine hvite søyler og sin store, sorte kuppel inspirert av antikkens templer. Aalls praktbygg har gjennom tiden mottatt en rekke omtaler fra noen av historiens fremste riksantikvarer og arkitekter og har blant annet blitt betegnet som et av landets vakreste og mest helstøpte arkitektoniske monumenter.

Støtte fra Sparebankstiftelsen

Litt lenger sør for Ulefoss, på et snekkerverksted i Bratsberggata i Skien møter vi Morten Andersen. Morten er museumshåndverker ved Telemark Museum og har fast tilsyn ved Ulefos Hovedgaard. Morten åpner porten til verkstedet og forteller at han er midt i restaureringen av en original smijernsport som tilhører gården på Ulefoss. Han leder oss videre inn i snekkerverkstedet der han bruker store deler av tiden sin. Og med en kaffekopp godt plantet i handa, er han klar for å fortelle oss mer om prosjektene på Ulefoss. Morten er svært takknemlig for den støtten de har fått til arbeidet på bygget. I 2020 søkte Telemark Museum om støtte fra Sparebankstiftelsen i Nome, og fikk tilslag på 1.000.000 kroner til restaurering av kuppelen på Ulefos Hovedgaard. – Vi er veldig opptatt av å kunne ivareta et slik bygg. Vårt ønske er å formidle norsk historie og Ulefos Hovedgaard er et bygg som er svært viktig i historisk sammenheng, men også i dag. Bygget har jo huset en av Eidsvoll-mennene. Så det er nok mange tanker og beslutninger som har vært viktige for det Norge vi lever i idag, som har funnet sted mellom de mange veggene der.

En stor og krevende jobb

Morten har fast tilsyn ved Ulefoss hovedgård og har arbeidet på en rekke prosjekter tilknyttet hovedgården gjennom årene, som har vært for å ivareta Niels Aalls praktbygg. I flere år har han og Telemark Museum samarbeidet med en rekke dyktige eksterne håndverkere med å forbedre bygningens murfasade, utført omfattende dreneringsarbeid og foretatt en rekke tiltak for å lede vann bort fra bygningen. Det har også vært et godt samarbeid med vernemyndighetene i fylket gjennom prosessene også når det gjelder gode råd og veiledning. Denne gangen var det den store kuppelen som trengte litt ekstra kjærlighet.

– Det er ingen tvil om at jobben har vært krevende for alle involverte. Nå har arbeidet med det siste prosjektet pågått noen år og vi vil påse å ha et løpende vedlikehold i årene som kommer. Dette er noe av de siste store arbeidene som var viktig og få gjort, ellers kunne det resultert i store vannskader og lekkasjer inn i bygget. Da kunne det være snakk om et betraktelig større beløp for å rette opp skader. Så dette var helt avgjørende for å kunne ivareta bygningen og den historien som har funnet sted der.

Byggherren Niels Aall

Niels Aall var en mann av mange titler. Ved siden av rollen som forretningsmann innenfor trelastindustrien var han også Norges første toll- og handelsminister. Det er nok mange som ikke er lokale Nome-folk som vil klø seg godt i hodet over Aalls valg av plassering for et slikt monument. – Det er jo litt rart, ler Morten. Et slikt overdådig bygg med inspirasjon fra Italia, også på Ulefoss! Men plasseringen er jo likevel nokså åpenbar dersom man ser på historien.

Overtok etter sin far

I 1800 overtok nemlig Aall det store Ulefosgodset med fire sager og enorme eiendommer av skog på Ulefoss etter sin far. Ikke lenge etter startet han sitt eget firma og drev blant annet omfattende trelastvirksomhet. – Det var jo dette han slo seg opp på og tjente penger på. De store områdene med skog på Ulefoss var perfekt til dette, legger Morten til. Selv om bakgrunnen for Aalls rikdom lå i trevirke, er det ingen tvil om at byggherren har hatt mye å si også for norsk historie. Aall var nemlig delaktig i rikspolitikken. Niels deltok i opprettelsen av Norges Bank, han var til stede ved stormannsmøtet på Eidsvoll i 1814 og signerte fredsavtalen «Mossekonvensjonen» som stoppet krigen mot svenskene i august 1814.

Den svenske fangen

Huset til Aall-familien har huset mangt en historisk kjendis, men den som man kan si har satt sitt største preg på hvordan den tidligere statsrådboligen ser ut i dag er den svenske Axel Otto Mørner. – Grev Mørner ja. Han var oberstløytnant under Napoleonskrigen og hadde kommandoen over de svensk styrkene. Etter at de hadde flere mislykkede angrep på norske stillinger, ble han en av ni offiserer som ble tatt til fange. Han hadde det nok ganske greit som fange på Ulefoss regner jeg med, humrer Morten. Han var jo en habil billedkunstner, så han har jo satt sitt preg på noe av interiøret ved å male veggmaleriene i ballsalen. Disse er også signert av han, legger Morten til.

Ønsker lokalbefolkningen velkommen

Det er ingen tvil om at Morten og folkene på Telemark Museum føler like stor stolthet rundt Niels Aalls bolig som oss Nome-folk. Mange lokale bedrifter har vært med å bidra for å få bygget tilbake i original stand. Prosjektene har vært store og krevende, men nødvendig for at bygget kan brukes i lang tid fremover. – Vi har et stort ønske om å bruke Ulefos Hovedgaard til formidling i mange år fremover. Vi har tidligere hatt en del arrangementer. Blant annet konserter i hagesalen med kulturskolen i Nome, skoleklasser er innom for å lære om lokal historie, venneforeninger bruker bygningen og lokale hagelag er med å bidra til at uteområdene er flotte. I tillegg har vi i samråd med Nome kommune blitt enige om at par kan vie seg på gården dersom de ønsker det. Utover det så ønsker vi at lokalbefolkningen skal få være mest mulig delaktig og kunne bruke bygningen aktivt.

Ønsker om flere prosjekter i fremtiden

Selv om det har vært mange år med mange store prosjekter for å få gården tilbake i god stand, er det likevel et siste ønske Morten har for Niels Aalls praktbygg. – Jeg har jo et stort ønske om å sette i stand og tilbakeføre det flotte oransjeriet som er der, smiler Morten. Det er et ganske unikt drivhus. Jeg mener faktisk og har hørt et sted at det er det eldste drivhuset i Norge. Hadde vi fått opp det igjen, kunne det vært brukt til blant annet formidling til skoleklasser der de kunne få være med å plante og høste. Det får bli når vi har fått ferdig kuppelen, ler Morten. Morten må tilbake til pussing og stell av den flotte smijernsporten til hovedgården. Alt skal være klart til stillasene fra kuppelen fjernes. Vi takker for intervjuet og setter kursen tilbake mot Nome – en gang Niels Aalls hjemkommune.

Kilder: www.telemarkmuseum.no og “Ulefos Hovedgaard Først og Fremst” av Jo Sælleg

Del