“Vi har fått til masse aktivitet, og startet flere prosjekter”
– JON IVER MYREN
Han beklager seg stadig for at han «babler i vei», men det er helt tydelig at hans brennende engasjement for Lykill og for sitt ganske nye bosted Nome, er helt reelt.
En million badevann
«Hvordan ville du beskrevet Nome for dem som ikke har vært her før?» Jon Iver: «Det er jo for dumt å si at det er fint her, når noen ber meg om å beskrive Nome, men det er det det er. Skikkelig fint. Jeg kan ta på meg skia i hagen og gå meg en skitur uten å gå i kø som i Oslo, her er det skog og fjell og cirka en million badevann.» Jon Iver Myren, gudbrandsdøl, innbygger i Nome og programleder for Sparebankstiftelsens vekst-program «Lykill», smiler sitt lune smil og fortsetter: «Menneskene her er spesielt bra, jeg tror jeg ble kjent med halvparten av lokalbefolkningen både på Ulefoss og i Lunde i løpet av den første uka mi på jobb. Vi har blitt tatt helt suverent imot, for å være ærlig. En annen oppside med Nome for meg er at det er så sentralt. Nome har en unikt sentral beliggenhet med Grenland, Kristiansand og Oslo i pendleravstand. Akkurat det kan være lett å glemme når man er herfra eller har bodd her lenge.»
Stor utfordring
Engasjementet og trivselen i Nome er det altså lite å si på. Det kan være godt å ha med seg, for utfordringen er ikke liten. «Bidra til positiv bærekraftig befolkningsutvikling i et langsiktig perspektiv» er Lykill sitt mål. Statistisk sett, vil de fleste kommuner i Norge, som ikke er en stor by, eller ligger i nærheten av en stor by, få nedgang i folketall i årene fremover. Dette skyldes at befolkningen blir eldre, innvandringen ikke er like høy og at familier får færre barn. At befolkningstallet synker er altså ikke unikt for Nome, men en generell trend over hele bygde-Norge.
Det som er unikt for Nome er at vi har en Sparebankstiftelse, som kan hjelpe til med finansiering av vekst-programmer som Lykill. Og som programlederen påpeker: «Vi er så heldige her, det er virkelig helt unikt at en så liten kommune har en så stor stiftelse som har vilje, som har mot og som kan bidra.»
Må ha tålmodighet
Et og et halvt år har gått siden vi i Stiftelsenmagasinet intervjuet Jon Iver sist. Hva har skjedd siden den gang, hva har Lykill oppnådd? «Er det noen mål, eller delmål som er i havn?» Jon Iver: «Vi vil ikke være i stand til å si at, yes nå er målene nådd og befolkningsveksten er sikret, og vi kan puste lettet ut.» Han smiler, og fortsetter: «I hvert fall ikke på en god stund ennå. Vi må være tålmodige og huske at prosjekter tar tid å utvikle og gjennomføre, og at effektene av tiltakene ikke alltid er synlige umiddelbart ved prosjektslutt. Det kan ta tid før vi ser de reelle resultatene av det arbeidet vi har lagt ned. Det vi derimot kan si er at vi har fått til masse aktivitet, og startet flere prosjekter. Og målet er at aktivitetene vi skaper vil gjøre Nome mer attraktivt for de som allerede bor her, og for de som ser seg om etter et nytt sted og slå seg ned. Så sånn sett er vi godt i rute», sier Myren.
Nettverket
Lykills styringsorgan er et bredt sammensatt nettverk forankret i hele Nomesamfunnet, med representanter fra kommune, privat næringsliv, reiseliv, lokal handel, utdanning og frivillig sektor. Nettverkets oppgave er å sikre at Lykill beveger seg i riktig retning og ta beslutninger om hvilke initiativer, altå hvilke prosjekter, som skal prioriteres. Programlederen beskriver nettverket slik: «Når nettverket er såpass bredt sammensatt, gir det oss raskt innsikt i om ideene som utvikles kan appellere til hele Nome og om de kan realiseres, eller om de bør legges til side. Nettverket i seg selv er også et prosjekt vi kontinuerlig jobber med å forbedre. Gjennom relasjonsbygging, styrking av intern prosjektkultur og et særlig fokus på å skape et miljø der alle fritt kan bidra med sine innspill og perspektiver, tenker jeg at vi får utnyttet kompetansen til alle medlemmene. Det gjør at vi har et mangfoldig og helhetlig nettverk. Min rolle er å lede, koordinere og videreutvikle arbeidet som skjer rundt nettverket og prosjektene. Ellers har hvert prosjekt en prosjektleder tilknyttet seg, som driver disse utviklings- og innovasjonsprosjektene fremover. Men beslutningene angående prosjektene tas i fellesskap av nettverket.»
Vi vil jo at folk skal bli her
Ett av prosjektene i Lykill er «Inkubatorprosjektet». Kort forklart er inkubatorprogrammer en metode for å hjelpe gründere og små bedrifter til å kommersialisere forretningsidéer og støtte dem i deres vekst og utvikling. Det kan for eksempel være ved hjelp av tilgang til produktutvikling, rådgivning, forretningsutvikling og/eller kontorplass og tilgang til et etablert miljø med kompetanse og ressurser. Fasilitatorbedrift i inkubatorprosjektet er Soly Group på Ulefoss, men programleder Myren sier det er mulig å koble på flere samarbeidspartnere eller fasilitatorbedrifter etter hvert som prosjektet utvikler seg, og han er full av tro på prosjektet: «Nå jobber vi med å etablere og utvikle innholdet i inkubatorprogrammene, i samarbeid med kompetanse- og ressurspersoner fra «Innovasjon og entreprenørskap» ved USN, samt fasilitatorbedriften og gründeransvarlig ved MTNU. Dette er et viktig steg for å sikre et solid grunnlag for fremtidig markedstesting. Etter hvert som prosjektet skrider frem, vil vi kunne se hva som fungerer best, slik at vi kan videreutvikle prosjektet på mest effektive måte. Jeg tror dette prosjektet kan gi mennesker med gode ideer en ekstra grunn til å bli værende i Nome for å utvikle prosjektene sine her, i stedet for å dra til steder med sterkere konkurranse for å få tilgang til miljøet eller kompetansen de trenger. I tillegg har jeg stor tro på at prosjektet også kan tiltrekke nye nomeheringer hit, nettopp fordi vi kan tilby både miljøet og kompetansen for å utvikle idèer videre.
Sterkt kompetansemiljø
Myren fortsetter: «Når det er sagt har vi også inngått en samarbeidsavtale med USN, der vi skal arbeide for å fremme positiv samfunnsutvikling gjennom prosjektbasert og tverrfaglig samarbeid. Noe som vil si at vi har et sterkt kompetansemiljø i ryggen fremover. Jeg håper at dette samarbeidet vil bidra til å skape nye synergier ved å koble gründere og studenter sammen, samt med lokalt næringsliv. Ved å bygge nettverk, dele erfaringer og styrke tverrfaglig samhandling, tror jeg vi vil fremme samarbeid og verdiskaping på sikt, og forbedre overlevelsesevnen til gründerbedrifter i vårt område».
«Vi må tørre å sende opp noen testballonger, selv om de kan sprekke»
«Men Lykill har vel ikke gått bare bra fra dag én, ingen skjær i sjøen?» Programlederen smiler: «Nei, det ville vært veldig rart om det hadde vært ren plankekjøring. Vi ser at vi kan være tydeligere på hva Lykill faktisk er og kommunisere dette ut, slik at det være lettere å forstå hva vi holder på med. Vi som nettverk må bli kjent med hverandre også, og bygge videre på de relasjonene vi har, og slike prosesser tar tid og krever innsats. I Lykill skal vi tørre å sende opp noen testballonger, selv om det kan være risiko for at de kan sprekke. For å lykkes med dette må vi kjenne hverandre og stole på de felles avgjørelsene vi tar. Vi trenger en slik kultur i Lykill, at vi tør å prøve. Det er en del av prosessen at prosjekter kanskje ikke alltid går som du håpet, eller at de endrer retning eller mål underveis i livssyklusen. Det må vi være forberedt på.» Jon Iver legger til: «Det er viktig å huske på at med vekst-programmer som Lykill, arbeider vi alle etter de samme felles målene, men kompleksiteten av et slikt program gjør at disse målene fungerer mer som en pekepinn på hvilken retning vi vil gå i, og ikke som en konkret handlingsplan mot et mål. Vi må være dynamiske, og endre oss etter mål, status, behov, mennesker og ny innsikt som kommer til.»
Ting tar tid
«Hva er det viktigste du tenker folk bør vite om Lykill?» Jon Iver Myren tenker seg om: «Det må være at dette er et vekst-verktøy som skal videreutvikles, og vi vil bare bli bedre og bedre til å bruke det med tiden. Jeg mener også det er viktig å huske på at ting tar tid, og at det ikke vil ikke være 100% suksessrate på alle prosjekter vi initierer. Men det vil nesten alltid komme noe bra ut av prosjektene, i form av økt aktivitet, erfaring og eller andre positive ringvirkninger. Ta for eksempel Fyresdal og Hamaren-aktivitetspark. Det tok vel 9-10 år, før det meste sto ferdig. Men nå ser man at dette har hatt mange positive ringvirkninger for Fyresdal kommune, at det har satt dem på kartet, og at bieffekten av dette er positivt for veldig mange. Det er fantastisk å se resultatet av at flere aktører har jobbet sammen, og så får man effekt!»
«Hender det at du møter skepsis?» Jon Iver: «Ja, absolutt, det hender. Men de pleier jeg å spørre: tør vi virkelig å ikke prøve?»
