Gjennom flere år har det som kanskje er Norges fremste fagmiljø på samfunnsforsking analysert tilstanden i Nome. På de neste sidene vil vi presentere tall og statistikk på hvordan det faktisk ser ut for Nomesamfunnet sin del – både hvordan den historiske utviklingen har vært siden år 2000, og hvordan analysene viser at utviklingen blir frem mot år 2040.
Det er lett å bli skremt.
Vi håper derimot du som leser syns dette er spennende. Fremtiden for Nome sin del er faktisk full av muligheter. Nome har nemlig mulighet til å påvirke hvordan utviklingen blir. I mange norske kommuner er utviklingen gitt. Uansett hva de som bor der måtte finne på. Men i Nome har vi skjebnen i våre egne hender. Vi ligger på et vippepunkt mellom nedgang og vekst. Derfor – la oss brette opp ermene, og sørge for at vi sammen snur det som de siste årene har vært til dels betydelige negative trender.
Nå skal vi skape positiv utvikling!
NB – når du leser grafene og statistikken, så husk at Y-aksen er vertikal/loddrett og X-aksen er horisontal/ vannrett.
Her ser vi utviklingen i folketallet i Nome siden år 2000 og frem til i dag. Y-aksen viser den prosentvise utviklingen, mens X-aksen viser årstall.
Den blå kurven er utviklingen i Nome, den grønne i Vestfold/ Telemark og den røde i Norge. Som vi ser blir vi stadig flere innbyggere i landet og i fylket, mens folketallet går tilbake i Nome. Dette er en utvikling vi har sett siden 1970-tallet, da vi var rundt tusen flere innbyggere i Nome enn det vi er i dag.
Ved inngangen til 2022 var det 6 494 innbyggere i Nome.
Her ser vi utviklingen i antall arbeidsplasser i Nome i forhold til utviklingen i Norge. Utviklingen er først indeksert slik at nivået i år 2000 = 100.
En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet.
Arbeidsplassveksten i Nome har vært rundt 25 prosentpoeng svakere enn i resten av landet siden 2000.
Utviklingen gjelder både offentlig og privat sektor, men er mest negativ i offentlig sektor.
Det betyr at Nome ikke klarer å skape like mange arbeidsplasser som det Norge gjør på nasjonalt nivå. Med andre ord kan vi si at Nome taper kampen om arbeidsplassene.
Høy sysselsetting – at en stor andel av befolkningen har arbeid – er en viktig kvalitet i et samfunn. Høy sysselsetting gir mindre økonomiske forskjeller mellom folk, og høyere skatteinntekter til kommunen. Høy sysselsetting henger også sammen med god folkehelse.
Sysselsettingsandelen blir som oftest målt som andelen sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år. I figuren kan vi se hvordan denne sysselsettingsandelen har utviklet seg i Nome og i Norge siden 2000.
Nome har hatt betydelig lavere sysselsettingsandel enn landsgjennomsnittet i alle år siden 2000. Det blir rett og slett viktig at vi klarer å få flere folk i arbeidsfør alder ut i jobb.
Denne figuren viser hvor mange bedrifter som etableres i løpet av et år.
Figuren tar for seg perioden 2009 og frem til 2021. Den grå grafen viser Norge, mens den blå grafen viser Nome. Etableringsfrekvensen (Y-aksen) er antall bedrifter som er nyregistrert ett år i prosent av antall eksisterende bedrifter i begynnelsen av året.
Etableringsfrekvensen forteller om det er mange eller få nyetableringer i forhold til antall eksisterende bedrifter.
Merk at etableringsfrekvensen var kunstig høy i 2013 på grunn av registreringstekniske forhold i enhetsregisteret. Etableringsfrekvensen i Nome har vært lavere enn etableringsfrekvensen i Norge i alle år siden 2009. Dette er et uttrykk for at det relativt sett skapes færre arbeidsplasser i Nome enn i landet for øvrig.
Her ser vi fordelingen på antall innbyggere i Nome etter kjønn og alder. Skyggen i figuren viser fordelingen i Norge på nasjonalt nivå. Vi kan dermed se hvilke aldersgrupper som Nome har relativt mange av i forhold til landet. På denne måten blir det veldig tydelig at Nome har en «topptung» aldersfordeling.
Det er relativt sett en høyere andel eldre i Nomes befolkning enn i landet forøvrig, og få unge. Legg spesielt merke til hvor få det er i alderen 20 til 40 år. Dette er alderen som i all hovedsak produserer barn.
Det ser vi tydelig nederst på figuren, hvor det fremkommer klart at det fødes vesentlig færre barn i Nome enn landsgjennomsnittet. Denne befolkningssammensetningen vil øke ytterligere de neste tyve årene.
På denne figuren ser vi antall fullførte boliger pr 1000 innbygger pr år de ti siste årene. X-aksen viser antall boliger, mens Y-aksen viser hvilken plass diverse sammenlignbare kommuner i Telemark er på.
Her ser vi altså at Nome er på 272. plass blant Norges 356 kommuner. Med andre ord – det bygges svært få boliger i Nome.
Dette er en dramatisk figur. Y-aksen viser antall personer i alderen 20 til 66 år for hver person over 66 år. Personer i alderen 20 til 66 er i all hovedsak i yrkesaktiv alder, mens de fleste personer over 66 år er pensjonister.
For ca ti år siden ser vi at det var nesten 3,5 personer i yrkesaktiv alder pr pensjonist i Nome. Uansett alternativ vil forsørgerbyrden øke. I år 2040 vil det det samme tallet være ned mot 1,5. Selv det mest optimistiske tallet er under 2.
Denne trenden vil prege Norge på et nasjonalt nivå også, men langt fra så dramatisk som i Nome. En så tung forsørgerbyrde vil legge press på både skatteinntekter, samt mangel på arbeidskraft.
Når vi også vet at sysselsettingsandelen blant folk i yrkesaktiv alder er lav i Nome, så er dette en figur det er all grunn til å ta på største alvor.
Dette er interessant. Her ser vi inn i fremtiden. Dette er slik befolkningsutviklingen i Nome vil være de neste 20 årene. Y-aksen viser i antall tusen innbyggere. Bakgrunnen for at utviklingen «knekker» er summen av blant annet de figurene vi har gått gjennom på de forrige sidene.
Denne figuren er et uttrykk for attraktiviteten til Nome. De tre figurene under viser utviklingen i ulike aldersgrupper. De er fire scenarier for hvordan utviklingen blir for Nome sin del. Med nøytral attraktivitet vil folketallet i Nome synke fra ca 6500 i 2020 til ca 6000 i 2040.
Det skal dermed normalt bli nedgang i folketallet i Nome. Attraktiviteten til Nome har derimot vært negativ de siste ti årene, og hvis denne attraktiviteten videreføres, blir nedgangen litt større. Det blir da i underkant av 6000 innbyggere i 2040.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har i sin framskriving (den lilla kurven) en liten nedgang i folketallet i Nome. Generelt er SSBs framskrivinger langt med optimistiske for distriktskommuner enn Telemarksforskings scenarier. Utviklingen de siste årene har vist at SSBs framskrivinger har vært alt for optimistiske for distriktskommunene.
Det mest optimistiske scenariet til Telemarksforsking (den grønne kurven), der Nome har høy attraktivitet, viser en vekst i folketallet til ca 6600 innbyggere i 2040. Dette scenariet forutsetter at en lykkes med å skape høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting. Og dette er kjernen i Lykill.
Prosjekt Lykill sitt mål er å sørge for at vi lykkes med å følge den grønne kurven.
Det skal vi klare!
Kilde alle tabeller: Telemarksforsking
Dersom du vil vite mer, se flere tabeller, og lese grundige analyser rundt tallene og
samfunnsutviklingen i Nome, så finnes dette på www.regionalanalyse.no
Klikk inn, og søk i rapporter. Scroll ned til du finner Nome kommune.
