Vi har tatt en prat med den erfarne lederen om hvordan Stiftelsen jobber, hvordan søknadsprosessene foregår, hva som har endret seg etter ytterligere en bankfusjon og hvordan hun trives i det store, fargerike bygget midt i Ulefoss sentrum.
«Vi ser raskt om søknaden er slengt inn på fem minutter»
Hun jobber altså fra kontoret i Lunde eller på Ulefoss. På Ulefoss leier Stiftelsen kontor hos Soly Park, det gamle biblioteket på Ulefoss, som nå huser mellom 20 og 30 arbeidstakere innen ulike bransjer. Her deler hun kontor med to søte, små pomeraniener. På nabokontoret sitter hennes eneste Nomebaserte kollega, Jon Iver Myhren, som er programleder for vekst-programmet Lykill. Men på huset er hun langt fra alene, her er det minglesoner, felles møterom, massasjestoler, gamingrom for å nevne noe. Og «et veldig hyggelig fellesskap», både sosialt og faglig, kan Guri fortelle.
Nå, tilbake til søknadsbehandlingen. Hun fortsetter: «Videre ser vi om det er vilje til å gjennomføre dugnadsinnsats knyttet til prosjektet, og om søknadsorganisasjonen har gjort en god jobb med kartlegging i forkant. Man må ha et tydelig mål for det man skal kjøpe inn, pusse opp eller aktiviteten man skal gjennomføre. Hvem skal jobbe med dette, hvordan skal det gjennomføres, hvor mye koster det og hvordan har de tenkt å evaluere. Det er noen av kriteriene vi ser etter. Så det kan lønne seg å gjøre et godt forarbeid. Vi har jo blitt ganske trent i dette etter hvert, så vi ser raskt om søknaden er slengt inn på fem minutter. «Hvor lang tid tar det før søkerne før svar?»
Guri: «Vi lover aldri noe tidsestimat, viktigere er det at søknaden er gjennomarbeidet før den presenteres for styret. Det kan skje at behandlingen av en søknad må utsettes til neste styremøte, men vi behandler alle søknader som kommer inn i portalen så raskt vi kan og fortløpende gjennom hele året.»
Frivilligheten helt essensiell
Guri snakker varmt og engasjert om arbeidet i stiftelsen, og det er tydelig at hun brenner for organisasjonen hun har vært en del av i åtte år, for Nome og for dugnadsånden som bor her. Selv om det er den eldre garde som står for den største innsatsen, det er ofte de samme folka som bidrar. «Dugnadsånden i Nome er fortsatt god, men vi må ikke bli bortskjemte av at Stiftelsen har mye penger, det er helt essensielt at den ikke avtar» smiler den daglige lederen.
«Søkes det midler om det samme nå, som i stiftelsen sin oppstart?»
Guri tenker seg om, før hun svarer: «Vi ser en dreining de siste årene på hva organisasjoner søker midler til. Før ble det i stor grad søkt til nye gressklippere, badebrygger, nye møbler til klubbhus og annet utstyr til frivilligheten.. Nå er søknadene oftere knyttet til aktiviteter i forbindelse med inkludering, at en organisasjon for eksempel ønsker å sette i gang aktiviteter for å hindre frafall.» Hun fortsetter: «Så ser vi også at ting har blitt dyrere for organisasjonene som ellers i samfunnet, og at det er strengere krav til myndighetsrapportering og at arbeidet blir gjort etter boka. Før hadde man kanskje en i organisasjonen som gjorde elektrikerarbeid på si, sånn er det ikke lenger. Jobben må være utført av fagfolk og det må dokumenteres i etterkant. Det har kommet flere restriksjoner fra myndighetene som også de frivillige organisasjonene i kommunen vår kjenner på og må ta stilling til.»
Stiftelsesstyret
Styret i Sparebankstiftelsen har en stor jobb med å behandle søknadene som kommer inn i portalen, og ikke minst bevare kapitalen på en trygg og sikker måte. Styret i Stiftelsen består av fem medlemmer, ledet av styreleder Egil Stokken. De øvrige medlemmene er Karianne Skoe Lindalen, Line Bosnes Hegna, Vidar Høgli og Marianne Dahlseng. Styret velges av en generalforsamling bestående av 12 personer, som igjen er valgt på et innskytermøte som holdes hver vår. For å være medlem i generalforsamlingen er reglene enkle, man må være bosatt i Nome og ha konto i Sparebank1. Valgkomiteen består av Pål Vik (leder), og medlemmene Merete Ski Bjerva og Helle Bastiansen, som gjør et grundig arbeid for å finne kvalifiserte kandidater til styret.
Passert én milliard
Selv om Stiftelsen nå har verdier for over én milliard kroner, sover den daglige leder godt om natten, hun smiler og sier: «Det gjør jeg heldigvis. Styret har lagt stor vekt på å utvikle en solid strategi for finansforvaltningen, og den strategien følger vi, både i gode og utfordrende tider. Dette er en av styrets viktigste oppgaver, og for å sikre at vi gjør de aller beste beslutningene, benytter vi oss av rådgivningsfirmaet Formue, lokalisert i Oslo. De følger med og gir oss råd om investeringer og markedsutviklingen, så jeg slipper heldigvis å følge med på markedet hver dag.»
Godt samarbeid
De siste årene har Sparebank1 hatt flere fusjoner, den siste med SR banken i Stavanger. Guri kommenterer fusjonene slik: «At banken har vokst, har styrket samarbeidet mellom stiftelsene.. Både stiftelsen her i Nome, og jeg i min stilling har stor verdi av dette. Nå sitter vi ikke alene med utfordringene. Vi er jo ikke så mange som jobber i sparebankstiftelser, så vi møtes for å dele erfaringer, slik at ingen blir sittende på hver sin tue.»
Fusjonen innebærer at banken blir en aksjesparebank med navnet SpareBank 1 Sør-Norge ASA. Det betyr i praksis en større bank, som kan gi bedre vilkår for kundene, samtidig som lokalkontorene skal bestå, og har flere eierstiftelser samlet under samme paraply.
Guri skryter av det gode samarbeidet som er utviklet mellom stiftelsene: «Stiftelsen i Nome er én av syv som er eiere til banken, noe som gir store fordeler. Samarbeidet med de andre stiftelsene er verdifullt. vi lærer mye av hverandre og måter vi har løst ting på lokalt», sier hun.
Mange spennende prosjekter
Det siste året har Sparebankstiftelsen støttet en rekke prosjekter i ulik størrelsesorden, fra søknader om reparasjoner på klubbhus til større tiltak som ny trapp opp fra togstasjonen i Lunde. Den nye trappen, med rekkverk i smijern, er en kostbar investering, men vil ha levetid i over hundre år. Holla historielag har mottatt støtte til et arkiv som skal romme Ulefoss Jernverks historie under Cappelens eiertid. Arrangementer som HalloVenn i Lunde og videreutvikling av utstillingen på Øvre Verket på Ulefoss har også fått midler, Stiftelsen tar imot både små og store søknader, og noen prosjekter er knyttet til vekst-programmet Lykill, en integrert del av Sparebankstiftelsen.
Julegiver
Et forholdsvis nytt konsept er «Julegiver,» hvor lag og organisasjoner kan søke om mindre summer for å skape arrangementer som samler folk rundt juletider. «Det er en enklere og mindre byråkratisk søknadsform,» forklarer Guri, og legger til at pengene blir utbetalt umiddelbart etter søknad, og søknadsfristen er 31. oktober. «Konseptet har vært en suksess de siste to årene, og kan sammenlignes med breddegavekonseptet som åpner og stenger på våren. Det handler om å gjøre julen litt lysere for de som trenger det,» sier hun.
«Hva er det beste med å være daglig leder for Sparebankstiftelsen i Nome?»
«Det beste er å kunne gi midler til prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, også er det motiverende å se det engasjementet som finnes i lokalsamfunnet, og viljen folk har til å få ting til å skje.» Hun fortsetter: «Jeg føler ofte på en takknemlighet overfor de som tar på seg store prosjekter og sender inn søknader. Uten dem, og uten jobben de er villige til å legge ned, hadde det ikke vært behov for oss. «Det gir motivasjon og glede å se organisasjoner skape noe for lokalsamfunnet.»
Guri avslutter med en oppfordring: «Har du en god idé eller et prosjekt du går og grubler på? Ikke nøl med å søke, og ta gjerne kontakt — vi er her for å hjelpe.» Hun understreker også viktigheten av å støtte opp om den lokale banken. «Det er bankens overskudd som danner grunnlaget for stiftelsen, og det betyr alt for oss. Sammen kan vi bygge videre på dette overskuddet og skape enda mer for fellesskapet,» avslutter hun med et smil.
