Bare navnet Røde Kors kan få en til å senke skuldrene, kjenne tryggheten. Du vet at disse folka, de er kurset og trent, erfarne og dedikerte. De synes rett og slett det er fint å bruke tida si sånn at veien blir litt lettere for oss andre. Fine ord? Ja absolutt. Og vel fortjent. Det er godt å vite at et stort antall frivillige er i beredskap i hele Telemark, og at Nome Røde Kors er en viktig del av innsatsen. Lokallaget spenner over et vidt spekter av aktiviteter, fra redning- og beredskapsarbeid til besøkstjeneste, fra leksehjelp for barn til nettverksbygging for de som trenger en ny start. Røde Kors Huset på Ulefoss er et viktig møtested for mange mennesker, hytta på Lifjell en viktig base for redningstjenesten og på Heglandsheia har barn og ungdom fått testa friluftslivet ved den gamle speiderhytta, som nå er Røde Kors sin eiendom. I sum er det mange krefter i sving for å holde alt dette gående. Behovet er stort, og ønsket om flere frivillige, en konstant faktor.
Mørkt og stille
Men alt dette vi nå har nevnt, gjelder i normale år. Da det var greit å møtes, besøke hverandre og sitte tett rundt et bord. Det siste året har vært annerledes. Svært mange aktiviteter har stoppet opp, eller blitt kraftig redusert. På Røde Kors Huset hvor det var ukentlige kafétreff, møter og arrangement, har det vært mørkt og stille det meste av tiden. Bare en fast liten gruppe barn har fått beholde det kjærkomne tilbudet leksehjelp. Beredskapen i vinterfjellet har vært nedgradert til maks to personer på vakt. Besøkstjenesten som for enkeltmennesker betyr et sosialt lysglimt i hverdagen, stoppet helt opp. Det har i det hele tatt vært vanskelig å drive en organisasjon som baserer seg på mellommenneskelig kontakt. Da er tiden inne for å tenke nytt.
Kort responstid
Men først skal vi til fjells, til Lifjell hvor Røde Kors-hytta ligger strategisk plassert ved Jønnbu med panoramautsikt til de nærmeste toppene. Det er februar, lørdag og strålende vær. Det betyr mye folk i fjellet. Inne i den romslige hytta byr Vegard Slaattedahl og Henrik Kjeldsen på en kaffeprat i sofaen. De to har helgevakt og er nettopp kommet inn etter en rekognoseringstur med snøscooteren. -Det er viktig å vise at vi er til stede, forklarer Vegard som overtok ledertrøya i Nome Røde Kors for noen år siden. Både han og Henrik har rundt 25 års fartstid i lokallaget, og erfaring fra mange typer redningsaksjoner. Selv om forholdene er fine denne dagen, kan fjellet være lumskt. -Vi registrerte at det har gått ras flere steder, så det å unngå områder med 30 graders helling eller mer, er veldig viktig. Du ser de skavlene der oppe..? Det er likevel beinskader – både sommer og vinter – som bidrar til de fleste utrykkingene for Røde Kors. -Det kan bli en lang tur fra Hollane med en vrikket ankel, for å si det sånn. Og senest for et par dager siden måtte mannskaper rykke ut til en hendelse innpå fjellet her. Heldigvis ligger hytta «midt i smørøyet», og det betyr kort responstid, konstaterer de to før de spenner på skia for en liten topptur i godværet.
Be om korona-hjelp
Når man skal introdusere Kari Landsverk Møllen, er det like greit å si som datteren hennes; «Røde Kors – det er mamma det». For Kari har vært leder for lokallaget lengre enn de fleste. Men nå er hun «bare» nestleder. Det innebærer blant annet sekretærarbeid, som å søke midler til ulike prosjekter. -Jeg har vært veldig god til å sende søknader, smiler hun fornøyd, for jobben har gitt resultater. Med god hjelp fra Sparebankstiftelsen Holla og Lunde, ble det mulig å legge nytt tak på Røde Kors Huset, fornye inventar, bygge garasje og investere i redningsbåt. I 2017 ble det gitt 200 tusen kroner til julegaver, et samarbeidsprosjekt med Frelsesarmeen som organiseres gjennom Nav og etaten for psykisk helse. I tillegg kom «koronamidlene» på 200 tusen på tampen av fjoråret, penger som er øremerket enkeltpersoner eller familier som sliter økonomisk på grunn av korona-situasjonen. -Vi ser at det sitter langt inne for folk å be om hjelp, så dette er et forsøk på å gjøre terskelen lavere, forklarer styremedlem Grete Johnsen. Nå oppfordres folk til å søke dersom de trenger en økonomisk håndsrekning. Søknadskjemaer er lagt ut på Ribo og på NAV på Ulefoss.
Tror på oppblomstring for frivilligheten
I tillegg til søknader, vil Nome Røde kors gjerne ha flere aktive medlemmer. Grete Johnsen som selv har gjort «comeback» etter noen års opphold, ser at behovet er stort om man skal klare å opprettholde aktiviteten slik alle ønsker det. Ikke minst på dugnadsiden. -Noen ganger misunner vi USF som har et knippe aktive «nypensjonister» som trår til med vedlikeholdsarbeid. Røde Kors har både hus og hytter som skal tas vare på, så det hadde vært flott om noen ville engasjere seg i det. I tillegg trenger vi flere frivillige som kan igangsette aktiviteter, innen omsorgstjenester eller vakt- og redningstjenester, lyder oppfordringen. Selv om året på mange måter har vært tøft, råder optimisme i lokallaget. -Folk er veldig klare for å hjelpe når de får en konkret forespørsel. Kanskje fordi man savner kontakt med andre og kan tenke seg å bidra? Vi føler at denne situasjonen har gjort noe med oss alle, og at frivilligheten kan få en oppblomstring.
Jeg er takknemlig for mulighetene Sparebankstiftelsen har gitt lokallaget, og ser fram til å kunne åpne Røde Kors Huset for full aktivitet igjen, etter et år med begrensninger.
Omsorg med pels
Samtidig søker Nome Røde Kors etter nye arenaer å nå folk på. Og spesielt ett tilbud har vist seg å bli en stor suksess – Besøksvenn med hund – eller «omsorg med pels», som initiativtaker Monica Nordahl Pedersen liker å kalle det. «Cindy» og «Sofus» av rasen Havaneser, er begge godkjente besøkshunder som ukentlig gjør lykke på dagavdelingene ved Nome sjukeheim og Ribo. -Når de får på seg Røde Kors-skjerfet, da er de i uniform og vet at de er på jobb, forklarer hun. Spesielt har hundebesøkene vist seg å ha positiv effekt på demente. -Vi ser klare positive reaksjoner hos disse pasientene, i tillegg har hundene en beroligende effekt på pasienter med angstproblemer, forteller hundeføreren som selv jobber i omsorgssektoren med spesialkompetanse på demens. Men også de andre brukerne av dagtilbudet på sjukeheimen har stor glede av disse besøkene. En av dem er Agnes Granheim (88). -Vi blir minst 10 år yngre når vi får besøk av hundene, og skulle gjerne hatt dem her enda oftere, sier hun med et godt grep om «Cindy». -Dette har noe for seg. Hundene er medisin på fire bein, fastslår Monica Nordahl Pedersen som gjerne vil ha flere frivillige til besøkstjenesten, med eller uten hund.
2013: 30.000 kr
2014: 100.000 kr
2016: 50.000 kr
2017: 86.000 kr
2018: 200.000 kr
2019: 285.000 kr
2020: 90.000 kr
2020: 290.000 kr (Coronafond)
Gavene har gått til nytt tak og vinduer på Røde Kors Huset, møbler, garasje, snøscooter, båt med båthenger, brannutstyr.
