Ja hele veien
Film med skuespillere fra Oslo, flyscener, en logo laget av Superultraplus, som blant annet har Nasjonalbiblioteket, Cappelen Damm, Kongsberg Jazzfestival og flere store nasjonale og internasjonale merkevarer på kundelista. «Det høres ut som dere må ha hatt en ganske gjennomtenkt og dyr PR-strategi?» Karin Kjeldal ler: «Nei absolutt ikke. Vi begynte å snakke om denne festivalen i mars/april i år, og grunnen til at vi har fått til så mye på så kort tid er at vi har fått ja hele veien. Vi kjenner jo noen folk, alle vi som har startet festivalen, så vi har fått utrolig mye hjelp.»
Karin Kjeldal, Nikolas Røraas, Helge Strand, Erling Susaas, Marius Lia og Torjus Hellestad er gjengen som står bak Lundes nye festival «Kom ut, kom heim.» De fire første møter oss på Fellandtunet, der «Kom ut, kom heim» fant sted den 3. august i år. Lunde har vært lokasjon for mange festivaler opp gjennom årene. Wings and wheels, Skifestivalen, Viser ved Kanalen, Oktoberfest, blant andre. Karin: «Tidligere var det en tradisjon at alle kom hjem til de fine festivalene som var i Nome, men så mista vi en etter en. Vi er mange som har savna de begivenhetene som gjorde at folk kom hjem igjen.»
Nikolas er Nikolas
Det var etter et møte i ressursgruppa til Sparebankstiftelsen/Lykill, på Soly Park Ulefoss. Det var vår, det gikk mot lysere tider, og Karin, Erling og Helge som alle er med i ressursgruppa, ble stående og prate på parkeringsplassen. Helge: «Vi ville få tilbake festivallivet i Lunde. Så kontaktet vi Nikolas, fordi at Nikolas er Nikolas. Han er en mann som får ting til å skje. Jeg tror nesten ikke han kan ordet nei.» Alle ler, spesielt Nikolas. Deretter ble Skifestivalen med Øyvind Storhaug og Frode Pedersen i spissen kontaktet, de sa seg villige til at Skifestivalen kunne stå som arrangør i og med at den allerede var registrert i Brønnøysundregisteret.
Helge: «Det har vært utrolig fasinerende å se hvor mye kompetanse som dukker opp i en liten bygd når man begynner å sjekke litt.» Erling: «ja, det er noe av det villeste jeg har sett, at folk bare strømmet til og ville bidra. Nå har jeg bodd i Lunde endel år, så jeg vet jo at dugnadsånden står sterkt her, men det var nesten rørende å se. Alt bare ordnet seg, om det var behov for en traktor eller motorsag eller hva det skulle være. Det fikser jeg! sa folk.»
Mye god hjelp
Komut, Komheim-gjengen snakker varmt om alle som har hjulpet til på veien. Mari Lundefaret Steinsrud var skuespiller i rollen som «Lundhering i Oslo som lengter hjem», flyklubben sørget for spektakulære bilder til filmen som ble delt i sosiale medier for å markedsføre festivalen. Nikolas: «Ja, ære være flyklubben, vi tenkte egentlig bare at vi skulle låne et fly for å gå ut av, det skulle virke som hun hadde kommet med fly. Flyklubben ville mer, de var på vingene 3-4 ganger.» Anders Bergesen, som er designer i designbyrået Superultraplus, og har kontor på kompetansehuset i Lunde designet logoen. Torjus Hellestad var fotograf, og «lydmannen» Bjørn Lona ringte å spurte om han kunne få være med. Helge: «Ja, Bjørn var helt essensiell. Jeg tror han jobbet fra 8 om morgenen til 3 på natta. Og når han skulle dra, takka han oss.» Erling kaster seg på: «Hvor skjer det, at lydmannen selv ringer og spør om han kan få være med, også takker han oss etterpå? Ja, det tror jeg er ganske unikt.»
Festivalen fikk 150 000 i gave fra Sparebankstiftelsen i regi av Lykill, alle er enige om at den var en viktig forutsetning for gjennomføringen av festivalen. Helge kommenterer gaven: «vi er utrolig heldige i en så liten kommune, og ha en så stor Stiftelse. Det er som å vinne i lotto, vi hadde ikke hatt nubbsjans uten.»
De som står bak
Den ihuga gjengen som står bak arrangementet er aktive i lokalmiljøet, og er nok kjent for mange av Nomes innbyggere. Nikolas Røraas har jobbet på Bandak siden 2016, og har stilling som avdelingsleder for sveis. I tillegg er han aktiv i bilklubben, og stort sett overalt der dugnadsarbeid trengs. «Jeg hadde en veldig fin oppvekst med gode læremestere i dugnadsarbeid, det har jeg lyst til å gi videre til de som er unge nå. Jeg tror det er viktig når man bor på et lite sted, å ta i et tak, ellers skjer det jo fint lite», sier Røraas om hvorfor han er så aktiv i Lunde.
Helge Strand er heller ikke en som kvir seg for å ta i et tak når noe skal arrangeres, han har sitt eget kulturhus (Horg) i vedskjulet og er Kjeldal kvinneforenings eneste mannlige medlem. Helge jobber til daglig på Nome Asylmottak, og flyttet for endel år siden hjem til Lunde, etter å ha bodd flere år på Vestlandet. «Jeg vil presisere at jeg jo egentlig er fra Flåbygd», smiler han og fortsetter: «Jeg er utrolig interessert i musikk, jeg har huset fullt av plater og har alltid likt at det skjer mye rundt meg. Når jeg er med på å arrangere, er det en belønning i seg selv å se smilene synes jeg.».
Karin Kjeldal driver Victoria og Henrik, klesbutikken midt i Lunde sentrum, men skal ha seg frabedt å bli kalt daglig leder: «nei, det synes jeg blir litt jålete», sier hun. Hun fortsetter: «jeg fikk meg en gang visittkort, der det sto at jeg var daglig leder, jeg klarte ikke bruke dem, så du kan skrive at jeg driver butikk.» Karin sier hun brenner for tilflytning, og har et stort ønske om at flere skal komme hjem: «jeg savner det, sånn det var før, at flere kom hjem når det skjedde noe, på festivaler eller i jula. Lunde er et fantastisk sted å bo, så jeg synes flere skal flytte hit», smiler hun.
Alle tre skryter av sitt nye bekjentskap gjennom festivalarbeidet, Erling Susaas. Karin: «selv om du er pensjonist, og har jobbet dugnad i flere år enn oss var det null energiforskjell å spore, i tillegg har du dobbeltsjekket oss hele veien, det har gitt en veldig fin trygghet i arbeidet.», hun gløtter bort på festivalkollegaen. Erling Susaas er opprinnelig fra Ulefoss, og har tatt over familiegården i Lunde. Det ser ut som han trives blant de litt yngre enn han, og skryter tilbake: «vi har bare sittet og diskutert oss frem til en felles løsning, så har vi gått for det, alle har hjulpet til. Det har vært utrolig moro.»
Alt lokalt
Bortsett fra Amund Maarud som sto på scenen har alt vært lokalt. Mat fra Toms Matprat, sider fra Sideriet, vakter fra Nome Røde Kors, felespilling ved Torgeir Straand, folkedans ved Kristian og Borghild Hanto, musikk av Vetle Rønningen. Karin mimrer tilbake: «ja, når Vetle kom på scenen da sto stemningen helt i taket. Da var det allsang, swing på tunet og på bordene.» Hele gjengen ler. Helge: «Ja, vi hadde heldigvis solide bord.»
«Grunnen til at vi har fått til så mye på så kort tid er at vi har fått ja hele veien.»
– KARIN KJELDAL
Generasjonsfest
I tillegg til allsang og swing kunne festivalen også bidra med en samtale om Lundes historie mellom to historieglade lundheringer, en utflyttet; Bjarne Lia, og Kristian Hanto. De fortalte engasjert om Lunde fra gamledager, og viste bilder av datidens sentrum i sort-hvitt. Deretter var det kunstneriske innslag med folkedans- og musikk på tunet.
Nikolas: «Vi ville lage en generasjonsfest, det skulle være noe for alle. Vi ble veldig glade når vi kom ut fra låven etter historietimen. På benkene utenfor, var det en god miks av like mange på 18år, som på 60 og 70år.» Karin nikker, og følger opp: «Jeg tror endel var skeptiske på forhånd, og skjønte ikke helt hva festivalen skulle være. En festival med foredrag, liksom? Noen syntes det hørtes litt tørt ut, men folk kom bort til meg utover kvelden, da jeg jobbet i baren, og sa at dette var «den koseligste festivalen de noen gang hadde vært på». Det var utrolig gøy at vi traff så bra, selv med foredrag.»
Om Fellandtunet
I velkomsttalen den 3. august sto festivalledelsen på trappa til hovedhuset, og proklamerte historien til Fellandtunet, eller Moen gård som noen fra Lunde vil huske plassen som. Aanund Felland var en svært kulturinteressert tannlege fra Mo i Tokke, og eide Fellandtunet fra 1974. Etter sin død i 1997 ønsket han at plassen skulle være til glede for bygdas befolkning. I «Meir fra bygda» bind 12, som ble utgitt av Lunde sogelag i 2023 står det referert fra Aanund Felland sitt testamente at han testamenterte gården til Nome kommune, med en forutsetning om at det skulle bli en møteplass med kultur i sentrum. Karin: «Vi følte at det vi gjorde på festivalen, var veldig i tråd med det han ønsket at plassen skulle bli brukt til. Og det fikk vi også bekreftet av hans etterkommere når vi var i kontakt med dem.» Helge: «De sa at det var akkurat dette de ønsket at vi skulle bruke stedet til. «Ja, så hyggelig, bare bruk det!» sa de.»
Nikolas: «For oss som bor her, vil jeg nesten påstå at Fellandtunet er et slags symbol for Lunde. Er det ikke det da?» De andre nikker seg enige. Erling: «Jeg synes nesten det virker som at hele Lunde har bodd her, eller kjenner noen som har bodd her, på et tidspunkt. Jeg fikk mange kommentarer om det den kvelden, at mange i Lunde har slektninger som har bodd her på Fellandtunet en gang.» Helge: «Det var veldig enten eller. Enten så hadde de bodd her, ellers så hadde de aldri vært her.»
Et annet stunt de gjorde for å skape oppmerksomhet rundt arrangementet var å lage en konkurranse der folk kunne tippe antall tenner i et glass. Glasset fant de på det gamle tannlegekontoret til Felland. Karin fikk jobben med å telle tennene for å få svaret på konkurransen: «Jeg satt med munnbind og gummihansker og telte 443 tenner, det gikk helt fint det!»
En ny type elsykkelparkering
«Det var første året dere arrangerte dette, gikk virkelig alt helt etter planen?» Alle tenker seg om. Erling: «Ja, det tror jeg. Vi hadde planlagt godt, og bestemt oss for at det skulle være max to minutters kø i baren. Jeg tror ikke noen ventet så mye lenger enn det.» Nikolas begynner å le og legger til: «tja, det eneste vi hadde glemt var strøm til toalettene, så der ble det mørkt utover kvelden.» Helge: «En ting som faktisk ble veldig kult, som egentlig bare var flaks var at fjøset ble forvandla til el-sykkelparkering. Det bare skjønte folk. Det gikk akkurat tre sykler per bås.»
I juni neste år
Skal dere gjenta suksessen neste år? De er enige om at det skal de utvilsomt. «Vi kan røpe at festivalen blir i juni, den samme lørdagen som det er gatefrokost. Det er helga som Viser ved Kanalen var før, da er folk vant til at det skjer noe her. I år konkurrerte vi både med Notodden Bluesfestival og Treungenfestivalen, så neste år blir det muligheter også for de som pleier å dra dit», sier Karin. Helge: «Ja, neste år håper vi at enda flere tar turen, og folk fra hele kommunen er hjertelig velkomne, alle fra Flåbygd til Fen.»
