Mange kommuner har fraflytting og en aldrende befolkning som et problem, og mange prøver å løse dette. Grunnleggende i det hele er at vi trenger arbeidsplasser. Innovasjon er selve motoren i å få det til, enten det skjer i eksisterende næringsliv eller gjennom etablering av nye virksomheter, sier Dagestad.
Selv har han vært med på å etablere ni bedrifter, jobbet som innovasjonssjef i Tomra-konsernet og holdt posten som innovasjonsprofessor ved NTNU. Som pensjonist drar han og makker Klaus Røiri nå rundt i landet for å holde kurs og dele av sine erfaringer.
– Har gått på trynet selv
Men Dagestad har også vært med på å gå skikkelig på trynet, som da han designet verdens tryggeste bilbarnesete en gang på 1990-tallet. Alle tester viste at produktet var det tryggeste på markedet, dersom en alvorlig ulykke var ute. Historien om hvorfor det likevel ikke ble solgt mer enn en håndfull bilbarneseter får du nedenfor.
– La oss sammenligne dette med det å lære seg seiling. Du kan godt gjøre det på egenhånd, men da risikerer du å dra deg opp på en del holmer og skjær også. Med Innovasjonsløft er vi til stede for å veilede og guide. Jeg har gått på min kvote av skjær, og vet litt om hva vi må styre klar av, sier Dagestad om Innovasjonsløft 2023.
Det er Sparebankstiftelsen, gjennom Lykill-programmet, som har tatt initiativet til og som finansierer kursrekken. Ifølge Lykill-leder Jon Iver Myren er det ganske lett å forklare hva som er målet med tiltaket:
– Vi ønsker å få mer til å skje i Nome. Lykill er ment å skape økt attraktivitet og vekst, og da må vi tørre å prøve nye ting.
Denne høsten tar vi ikke inn flere deltakere på innovasjonskurset, men det jobbes med å få til en ny runde allerede høsten 2024, – og da kan interesserte melde seg til meg, sier Myren.
– Det handler om å ha oppdrag i fremtiden
En av deltakerne denne høsten er Øyvind Storhaug. Han ser på Innovasjonsløft 2023 som en unik mulighet for å nå ganske store og hårete målsetninger i sin jobb. Som mange vil vite har Storhaug lang fartstid fra lokal industri, og jobber i dag hos NIRAS. Han befinner seg i en bransje som står overfor betydelig endringer og økt konkurranse de kommende årene.
– Hvorfor er du med på Innovasjonsløft, og hva forventer du å få ut av dette?
– Målet er å sikre at NIRAS har oppdrag også i årene fremover, og at bedriften er klar til å øke eksporten med 50 prosent innen 2030 – i tråd med nasjonale mål. For å lykkes må vi være mer kreative og nytenkende – rett og slett flinkere – enn våre konkurrenter.
Dermed går Storhaug rett inn på klingen i det som er temaet for artikkelen: hva er nå egentlig innovasjon? Og hva har det å gjøre med Lykill-programmet?
«Dra lasset sammen»
Er du av den eldre garde vil du kanskje tenke at innovasjon er lik teknologi, eller snarere at innovasjon er ny teknologi. Slik var jo den gamle definisjonen.
Men faget har utviklet seg og uttrykket rommer i dag mye mer. Du kommer ikke nødvendigvis i mål selv om du har den beste tekniske løsningen. Det finnes overfylte varelagre med utmerket ny teknologi, som aldri nådde fram til markedet. Som innovatør må du forstå dette, lykkes med markedsføringen og få hele organisasjonen til å «dra lasset» i samme retning.
Å innovere er med andre ord et helt kretsløp av handlinger, holdninger og samhandlinger som skjer parallelt og innvevd i hverandre.
Innovasjonsekspert og tidligere professor i faget, Sjur Dagestad, har som vi nevnte selv svin på skogen.
Tenkte ikke på «tidsklemma»
Han har bakgrunn som ingeniør, og var med å designe det som skulle være verdens sikreste barnesete for biler på 1990-tallet. Produktet vant alle tester. Men salget var nær null.
Som følge av alle sikkerhetskomponentene i produktet, opplevde kundene at det var for knotete og at det tok for lang tid å montere setet ut og inn av bilen.
Vi hadde glemt det aller viktigste; nemlig forholdet til kundene og markedet. Vi var kun opptatt av tall og testing, sier Dagestad i dag. Formulert annerledes: utviklerne glemte å tenke på «tidsklemma» som alle småbarnsforeldre står i.
– Vi var kun opptatt av teknologi, slår Dagestad fast 30 år senere, og gir leserne følgende huskeregel for en anvendelig definisjon:
– Innovasjon er noe som er nytt, nyttig og nyttiggjort.
Har du gummistøvler fra Nokia i vedskjulet?
Men det er også en kontinuerlig prosess, minner eksperten om. En bedrift kan ikke lene seg tilbake når den er på topp. Det kan fort vises seg skjebnesvangert, som det gjorde med de klassiske eksemplene Kodak og Nokia.
Begge var tidligere teknologigiganter, som ikke forsto at konkurrentene var i ferd med å gjøre dem akterutseilt. I dag tar vi digitalfoto og smarttelefoner for gitt, og har du et Nokia-produkt i dag er det kanskje i form av et par gamle gummistøvler ute i vedskjulet.
Egen motor – eller påhenger til andre?
Innovasjon er den kraften som driver fremskrittet, former fremtiden, og åpner dører til nye muligheter. I dagens stadig skiftende og utfordrende økonomiske landskap er innovasjon nøkkelen til å skape ny vekst og gi flere arbeidsplasser. Både i eksisterende næringsliv og hos nye gründere.
Og da er vi også inne på hvorfor Lykill har tatt initiativ til en kursrekke for lokale bedrifter og organisasjoner.
– Nome kommune har mange muligheter, som Fensfeltet er et eksempel på. Hvordan kan vi ta tak i det og utvikle det, og ikke minst sørge for at det kommer lokalsamfunnet til gavn, og ikke blir ødeleggende. Det handler også om innovasjon. Dette er en prosess hvor det er viktig å fornye seg og lære seg å bygge bærekraftig forretningsvirksomhet. Da må folk også tenke på om Nome skal være en motor i sin egen utvikling, eller en påhenger til andre, sier Dagestad.
– Kan være starten på et viktig holdningsarbeid
Programsjef for Lykill, Jon Iver Myren, er selv deltaker på Innovasjonsløft 2023 denne høsten. Han vil både bruke kursrekken til å utvikle Lykill, og sette andre aktører i lokalsamfunnet bedre i stand til å utvikle sine virksomheter.
– Vi ønsker at dette skal kunne bidra til etablering av nye nettverk mellom aktører som vanligvis ikke ville arbeidet sammen, fremme ideutveksling mellom ulike aktører og ikke minst fremme kreativitet, sier Myren, som tror Innovasjonsløft også kan bidra til å bygge en mer fremoverlent endringskultur i Nome.
– Vi mener initiativet vil kunne bidra til å styrke kommunen, næringslivet og andre aktørers evne til å bedre tilpasse seg endringer i samfunnet og arbeidsmarkedet, og gi nye verktøy til å møte disse utfordringene. Dette kan være starten på et holdningsarbeid som kan bidra til å snu trenden med negativ befolkningsvekst, på grunn av nye måter å angripe utfordringer på. Vi kan ikke forvente et annerledes resultat, om vi fortsetter å gjøre det samme som før, avslutter Myren.
