Alvoret sank inn. Innbyggerne i Nome var som i resten av landet sterkt preget. Tomme gater. Skolegårdens stillhet. Alles usikkerhet.
– Det var jo en helt uvirkelig situasjon. Plutselig stod vi der. Midt i det. Hva gjør vi nå?
Banksjef i Sparebank1 Telemark, Per Halvorsen (58), løfter armene ut til siden. Han tenker tilbake til dagene da Norge gikk i såkalt «lock down». Coronaviruset, med den medisinske betegnelsen covid-19, hadde truffet landet vårt, og samfunnet var over natten blitt ugjenkjennelig.
Banksjefen sitter, på en meters behørig avstand, i Sparebank1 Telemark sine lokaler sammen med Sparebankstiftelsen sin daglige leder, Guri Ramtoft (28). Det er blitt juni, sommeren er her, og de to finanslederne puster litt lettere der de sitter med hver sin kaffekopp med bankens logo på. Det er i tider som dette de virkelig blir satt på prøve. Både som privatpersoner, ledere og på vegne av selskapene de har ansvar for.
– Hvordan kan vi bidra? Hvordan kan vi stille opp for menneskene rundt oss?
Ulefossjenta Guri setter ord på hva som gikk gjennom hodet hennes de uvirkelige dagene i mars.
– Vi måtte handle
Guri og Per har hatt mye med hverandre å gjøre de siste årene, og de har sammen skapt verdier for både Stiftelsen og banken. Børsnotering, langsiktige strategivalg og markedsplaner er det som normalt har dominert agendaen når de to har møttes. Nå var dette plutselig satt fullstendig til side. Alt dreide seg om akutt bistand og hjelp. Og der banken rettet sitt fokus mot privatpersoner og næringsdrivende, så Stiftelsen mot alle de frivillige aktørene som brått stod på bar bakke.
Stiftelsen og banken var ikke i tvil om at handling var avgjørende for å bevare aktivitetstilbudene som regionens mange lag og foreninger står bak.
Styret i Stiftelsen snudde seg raskt rundt, og møttes i midten av april til et ekstraordinært styremøte. Der ble det bestemt at det i samarbeid med banken umiddelbart skulle etableres et coronafond, øremerket frivillige og ideelle lag og organisasjoner. Fondet skulle gjelde både for Nome kommune, og for naboene i Midt-Telemark. Coronafondets størrelse ble satt til to millioner kroner.
To dager senere møtte Guri og Per pressen, og fortalte omverden om det historiske fondet.
Hverdagen ble borte
– Det føltes godt å kunne hjelpe. For mange frivillige lag og organisasjoner ble situasjonen dramatisk. Plutselig stod de der uten inntekter, samtidig som utgiftene løp. Konserter ble avlyst, fotballbanene stengt, kiosksalget uteble og idrettshallene stod tomme. Mange merket også en nedgang i medlemskontingenter og inntekter på anleggene sine. Samtidig rullet faste kostnader som før. Dette regnestykket gikk ikke opp, forteller Guri.
Per opplevde å få en vekker.
– Altså, vi befant oss plutselig i en situasjon der det vi savnet aller mest var hverdagen. Vi savnet rett og slett hverdagen. Vi savnet å være sammen med dem vi er glade i, og vi savnet den meningsfulle aktiviteten som vi alle sammen deltar i. Det sies jo at en ofte ikke vet hva en har før en mister det. Og jeg tror mange av oss plutselig virkelig forstod verdien av det arbeidet lokale lag og organisasjoner står for, forklarer Per, og legger til.
– Vi kunne ikke stå og se på at dette ble ødelagt.
Vi kunne ikke stå å se på at dette ble ødelagt
PER HALVORSEN
Fondet hjalp
Guri fikk ansvaret for å administrere coronafondet. Styret besluttet tildelingene. På kort tid kom det søknader på nærmere fem millioner kroner.
– Coronafondet fungerte for mange som et håndbrekk. Vi kunne ikke erstatte all tapt inntekt for våre flotte lag og organisasjoner, men vi vet at dette ble et avgjørende bidrag for mange. Det gjorde at de fikk hodet over vannet, og hjelp til å begrense tapene slik at de fikk kontroll, forklarer Guri.
– Dette viser to ting. For det første hvor stort behovet faktisk var, og for det andre viser det ikke minst hvor heldige vi som bor i Nome er som har Sparebankstiftelsen. Det må jeg få lov til å si som innbygger i kommunen, selv om jeg arbeider i Stiftelsen, sier hun.
Midt-Telemark ble også inkludert i fondet. Guri forklarer hvorfor.
– Norge befant seg i den mest ekstraordinære situasjonen på 75 år. Mange av oss opplevde frykt for den virkeligheten nasjonen stod i, og mange var redde for hva som ventet i tiden som lå foran oss. Men jeg opplevde at samfunnet bestemte seg for å klare dette. Vi så en mobilisering der samhold, tilhørighet og omsorg preget lokalsamfunnene våre. Stiftelsen var stolt over å være tilstede i en region der frivilligheten stod så sterkt. Vi er heldige som har så mange kulturelle, idrettslige og ideelle tilbud og aktiviteter. Vi ville alle at disse skulle være tilstede den dagen samfunnet igjen ble normalisert.
Da mente vi som stiftelse at vi måtte bidra slik vi kunne. Derfor valgte vi å inkludere hele midtfylket i det ekstraordinære coronafondet. Vårt lokalsamfunn er ikke preget av grenser. Det er preget av åpenhet. Nome sine barn, ungdommer og voksne nyter godt av alle tilbudene i Midt-Telemark. Og folk fra Bø og Sauherad nyter godt av det vi i Nome byr på. Sånn ville vi ha det når hverdagen slik vi savnet den igjen kom tilbake. Stiftelsen var derfor glade for å kunne bidra i hele MidtTelemarkregionen.
Takker alle de frivillige
Banksjef Per er opptatt av at krisen vi fremdeles står i en dag vil gå over. – Det blir smertefullt en god stund fremover, men vi vet samtidig at dette til slutt går over. Og vi er glade for at bidraget vi ga, har vært medvirkende til at aktivitetstilbudene innen både kultur, idrett og annen frivillig virksomhet i stor grad er her og venter på oss når hverdagen nå igjen sakte men sikkert normaliserer seg, sier han.
Per ser bort på Guri.
– Og så må jeg skynde meg og på det sterkeste understreke følgende. Det at tilbudene fremdeles er her skyldes i all hovedsak alle de fantastiske ildsjelene, frivillige bidragsyterne og det utrolige engasjementet som lokalbefolkningen legger til grunn. Stiftelsens bidrag er beskjedent i den store sammenhengen, men forhåpentligvis var det en god håndsrekning, sier banksjefen i Telemarks største bank.
Guri nikker.
– Vi må benytte anledningen til å takke alle som gir oss hverdagen vår, avslutter hun.