Historien
Sparebankstiftelsen Telemark – Holla og Lunde ble opprettet i 2012 som en direkte følge av fusjonen mellom Holla og Lunde sparebank og Sparebanken Telemark. Men våre røtter kan følges helt tilbake til de lokale kornlagrene som ble etablert i første del av 1800-tallet som et vern mot uår og sult.
Dette var i en tid før pengeøkonomien hadde slått gjennom, og der naturalhusholdningene dominerte. Fremfor å bruke penger som betalingsmiddel var varebytte det vanlige. Arbeidere ved sagbruk og verk, mottok gjerne klær, mat og husrom som lønn, mens bønder byttet til seg nødvendige varer med overskuddet fra egen matproduksjon. I et slik samfunn var det ikke behov for sparebanker.
Det er i lys av dette vi må forstå opprettelsen av kornlagre i norske bygder over hele landet fra slutten av 1700-tallet og frem til 1850-årene, da sparebankene for alvor tok over.
Startet på Lunde prestegård
Kornmagasinene var ment å oppbevare såkorn som sikkerhet mot feilslåtte avlinger, mens bønder i trange tider kunne låne korn, mot tilbakebetaling med renter på et senere tidspunkt.
Virksomheten skulle vises seg å bli en stor suksess og bidro sterkt til større stabilitet og til å forhindre sult i det norske samfunnet.
I vårt område ble det bygget kornlager på prestegården i Lunde i 1815 og på Søve gård i Holla fem år senere. Illustrasjonen du ser på denne siden viser stabburet hvor kornet ble oppbevart på Søve.
Kornlagrene fungerte som en form for bank i et samfunn preget av varebytte og naturalhusholdninger. Overskuddet fra utlånsvirksomheten bygget seg dessuten opp til en kapitalbeholdning som var eid av bygda i fellesskap.
Folk fikk behov for bankkonto og lån
Utover på 1800-tallet slo pengeøkonomien inn i Norge, og etter hvert også i Nome.
I sin historiske gjennomgang av Holla og Lunde Sparebanks historie fra 2012, skriver lokalhistoriker Per Bernt Tufte at kornmagasinet på Søve håndterte penger alt i 1844 og at utlån av penger var blitt en viktig del av driften i 1856.
Med samfunnsendringene fikk folk bruk for både bankkonto og tilgang på kreditt (altså lån). Det siste ble utvilsomt det viktigste, og fremstår som den drivende faktoren for utbyggingen av sparebanksystemet i hele Norge, skriver historiker Lars Fredrik Øksendal i boka «Til allmenn nytte – Om gaver sparebanker og sparebankstiftelser gjennom 200 år».
I Lunde skjedde skiftet alt i 1862, og den nye banken fikk sitt første tilholdssted på gården Grindrud. 15 år senere, i 1877, skjedde det samme i Holla kommune, etter at det var sendt søknad til staten om å få selge bygdas kornlager og bruke kapitalen som grunnfond i en ny lokalbank. Faktisk hadde også Flåbygd sin egen bank, Flåbygd Sparebank. Den ble fusjonert med Lunde Sparebank så sent som i 1963.
Gaver ble lokalbankens svar på utbytte
I både Lunde, Flåbygd og Holla var det altså kapitalen fra kornlagrene som la grunnlaget for den moderne institusjonen. Overskuddet fra lokalsamfunnets verdiskapning ble forvaltet videre i et sparebanksystem hvor det ikke fantes aksjonærer eller enkelteiere med krav på utbytte. Det er denne modellen som i Norge skiller sparebankene fra forretningsbankene.
Men modellen gjorde også at kapitalen fortsatte å bygge seg opp, noe som ble den direkte foranledningen til sparebankenes gaveinstitutt. Fremfor å gi utbytter til aksjonærer, startet de lokale bankene opp med å gi gaver til allmennyttige formål i det lokalsamfunnet hvor de opererte.
Fusjonene som skapte stiftelsen
Slik var det også for våre to banker i Nome – som etter hvert skulle slå seg sammen:
Holla Sparebank og Lunde Sparebank fusjonerte i 2004. Den nye banken fikk navnet Holla og Lunde Sparebank, før den i 2012 fusjonerte med Sparebanken Telemark. Den nye banken fikk da navnet Sparebank1 Telemark.
I forbindelse med fusjonen i 2012 ble to sparebankstiftelser etablert som de to største eierne i banken:
Sparebankstiftelsen Telemark – Holla og Lunde, og Sparebankstiftelsen Telemark – Grenland.
Igjen er vi tilbake ved den eierløse kapitalen som er bygget opp gjennom generasjoner, helt siden det første kornlageret på Lunde prestegård i 1815.
Ved fusjonen i 2012 ble grunnkapitalen fra Holla og Lunde sparebank lagt inn i den nye stiftelsen, slik at sparebankens tradisjon med tildelinger til allmennyttige formål i Nome kunne videreføres.
Det «nye» var at verdien av utallige generasjoners verdiskapning, hadde gjort kapitalen stor. Dette gjorde direkte utslag i volumet på stiftelsens tildelinger. Pengesummene overgikk en høy gang det som hadde vært vanlig hos sparebankene i tidligere tider.
I det første driftsåret for Sparebankstiftelsen Telemark – Holla og Lunde (2013) ble over 3,0 millioner kroner delt ut til allmennyttige formål, mens beløpet har steget til mellom 10 og 20 millioner kroner i tildelinger de siste tre årene (2021-2023).
Nye fusjoner og nye søsterstiftelser
1. juni 2021 ble det gjennomført nok en fusjon, da Sparebank 1 Telemark gikk sammen med Sparebank 1 BV (Buskerud Vestfold) under navnet Sparebank 1 Sørøst-Norge. Den nye storbanken har fire sparebankstiftelser som nå ble søstre:
Sparebankstiftelsen Sparebank 1 BV
Sparebankstiftelsen Telemark
Sparebankstiftelsen Nøtterøy – Tønsberg
Sparebankstiftelsen Telemark – Holla og Lunde.
Året etter, den 1. april 2022, ble Sparebank 1 Modum innfusjonert i Sparebank 1 Sørøst-Norge og enda en stiftelse ble til, Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Modum.
Sparebank 1 Sørøst-Norge er nå den 7. største sparebanken i landet.
Når vi bruker kornmagasinet som et av våre symboler i Stiftelsen, så er det med stolthet og respekt for de verdiene generasjonene før oss har skapt. Nå er stafettpinnen overtatt av oss, og vi skal forvalte verdiene til det beste for generasjonene som kommer.
