Vi må være villige til å tenke utenfor boksen.
Egil Stokken er pensjonist, men ikke la deg lure. Med et brennende engasjement for kommunen og bygda har han nok å henge fingrene i. Han er styreleder i Sparebankstiftelsen, styreleder i Norsjøkraft, lokalpolitiker, president i Ulefoss Rotaryklubb for å nevne noe, og sammen med styret i Sparebankstiftelsen er han initiativtaker til Lykill.
Ønsket å bidra
-Vi i styret i Sparebankstiftelsen har i vår strategiplan at vi skal gjøre det vi kan for å bidra til å utvikle Nomesamfunnet. Da stilte vi oss spørsmålet: hvilke tiltak vil ha størst effekt for å bidra til dette? Vi skal selvfølgelig fortsette å støtte frivilligheten, men vi ønsket å gjøre noe mer, se litt bredere på vårt oppdrag. Det å ha mange fine kunstgressbaner, snøkanoner, idrettsanlegg og parker til bruk i fritiden er viktig for boattraktiviteten. Men Nome sin utfordring, i likhet med de aller fleste andre distriktskommuner er at de forgubbes, vi blir for få unge i reproduktiv alder. Vi konkluderte med at Stiftelsens viktigste «gave» til Nomesamfunnet vil være å bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen.
Lykill blir født
Slik ble altså Sparebankstiftelsens nye prosjekt «Lykill» født. «Lykill» betyr nøkkel på gammelnorsk, og har et mål: Prosjektet skal bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen i Nome gjennom å arbeide systematisk med de tre B’ene: bosteds-, bedrifts(nærings)- og besøksattraktivitet». Etablering av et nettverk på tvers av frivillighet, næringsliv, reiselivsaktører, utdanningsinstitusjoner, kommunen og andre ressurspersoner i kommunen, vil være fundamentet i arbeidet.
Viktig innsikt
-Vi må favne bredt og få med oss aktørene i kommunen som har en mulighet til å påvirke, og som vil noe. Stiftelsen skal være en katalysator, sier Egil. Telemarksforskning har gitt oss mye verdifull innsikt, fortsetter han. -De understreker at omstillingsprogrammer som kun har gitt økonomisk støtte til næringsvirksomheter har gitt liten effekt på etablering av arbeidsplasser. Dette er ofte stimulering av noe som ikke er levedyktig på lengre sikt. Det som imidlertid har effekt er å skape møteplasser hvor ideer fødes, bringe aktører sammen og at alle i hele kommunen jobber sammen mot ett felles mål. Vi har også vært i kontakt med Distriktssenteret, som har lang erfaring med slike utfordringer. De legger vekt på at bygder som ønsker å vokse bør være omstillingsvennlige og helst ha noen «gærninger» som ønsker å satse på nye muligheter -Tall fra Distriktssenteret viser at i perioden fra 2011-2020 har 3560 personer flyttet til Nome, her ligger det et stort potensial. Tilflyttingen er altså her, men i samme periode hadde Nome enda flere som flyttet ut av kommunen. Utfordringen blir å snu denne utviklingen. Prognosene for demografiutviklingen er en stor utfordring. Nome vil, dersom vi ikke klarer å snu utviklingen, ende opp med for mange eldre i forhold til barnefamilier. Dette resulterer i «forgubbing» og redusert aktivtetsnivå, vi er da inne i en negativ spiral.
Hva kan innbyggerne i Nome bidra med?
-Det er o vi som bor her som skal utvikle bygda, alle kan være med på det. Ingen ideer er «dumme» og ingen er for små. Nå er det viktig at mulighetene kommer frem, vi må tenke nytt og annerledes og ikke minst virkelig være omstillingsvillige. Ikke minst ta imot de som flytter hit med en åpen og positiv holdning, bruke møteplassene og handle lokalt, slik at de næringsaktørene vi har blir her. Så må vi alle tenke på hvordan vi ønsker at Nome utvikler seg de neste 20 til 40 årene. Alle som bor i distriktskommuner mener at de bor på verdens beste sted. De har flott natur og mange unike steder å besøke, det er bra, men dessverre ikke spesielt for Nome. Derfor må vi bidra til å utvikle noe som er unikt og fremtidsrettet. Vi må få fram ideer fra ulike deler av kommunen. Vi må klare å mobilisere slik at vi finner de gode ideene og sammen klare å utvikle de. Der ligger nøkkelen, eller «Lykill» som vi har valgt å kalle prosjektet!
