Lær kidsa koding
“Lær Kidsa Koding!” er, ifølge, kidsakoder.no “en frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet.” Det finnes 81 kodeklubber i Norge per dags dato. En av disse finner du på Lundevang i Lunde.
Hva kalte du det, sa du?
Koding, Micro:bit, bit:bot, kontrastsensor, Python, Javascript, blokk-kode, videomapping. Det er lett å falle av når kodegjengen i Lunde snakker. De engasjerte barna og ungdommene mellom 11 og 15 år fra hele Nome samles fem ganger i halvåret på Lundevang. Denne lørdagen i oktober er de i full gang med å designe og 3D-printe sine egne navn.
3D-printing er gøy
Frank Ciek er 12 år og går i 7. klasse på Montesorriskolen i Helgen. – Det er andre gangen min her, sier han. – Jeg vil egentlig prøve å lage en robotbil som jeg kan leke med hjemme, men i dag har jeg laget navnet mitt i 3D, det var også veldig kult. Milan Heath er enig. Han er 10 år, og går i 5. klasse på Lunde 10-årige skole. – Det er kult å lage modeller av ting som vi tegner, sånn som dette navneskiltet. Jeg skal henge det opp på veggen når jeg kommer hjem. Faren min jobber med koding, det virker gøy, så det vil jeg også gjøre.
Designer sine egne leker
Det er Mads Bergva Isaksen som har ansvar for opplegget på kodeklubben denne lørdagen. Han jobber med måleteknikk for Yara, og er utdannet automatiker. 3D-printing er en hobby. – Barna synes ofte 3D-printing er veldig gøy. At de kan designe sine egne leker og stæsj. Hjemme printer vi ofte biler eller figurer fra spill. De synes det er gøy å klare ting selv. Sønnen til Mads, Torsten, er også en ivrig deltaker i kodeklubben. Han ser konsentrert inn i en PC-skjerm, der han holder på å bygge noe i et tegneprogram. – Hva lager du? Spør vi. Torsten: – En by, sier han, før han ombestemmer seg. – Nei, forresten, det er hele solsystemet.
Fra Silicon Valley til Nome
En av dem som også er engasjert i kodeklubben i Lunde er Tor Oskar Ova Johnsen. Opprinnelig er han fra Lunde, men i 20 år bodde han i USA. Først i Sør Dakota, der han tok en bachelor i elektronikk, så en master i telekommunikasjon i Pittsburgh, Pennsylvania. Der møtte han også kona si, Kim. – Vi har samme utdannelse, og etter studier, dro vi dit vi fikk jobb, smiler han. De endte i California. Etter hvert også i verdens IT-hovedstad, Silicon Valley.
Hvordan var det å jobbe i Silicon Valley?
– Silicon Valley er som de fleste tenker. Innovativt. De har mange universiteter, det er mye kreativitet og mye penger som investeres i teknologi. Det er svært vanlig å bytte jobb ofte der, det er nesten forventet, så man er gjerne innom flere selskaper. Men det er liten forskjell på kvaliteten og kunnskapen fra USA og Norge, forteller han. – Vi leverer produkter av like høy kvalitet i Norge selv om vi drar hjem klokka fire i stedet for klokka sju. I USA har de fleste mer forretningstankegang. – I Norge er det trygt og stabilt, og endringer skjer saktere. I 2015 flyttet nemlig Tor Oskar og Kim, og de tre barna sine, fra den solrike vestkysten i USA, tilbake til der han kommer fra, nemlig Lunde. Og han fikk jobb i IT-konsulent og programvareutviklingsfirma, Arkitektum, som ligger på Hellandtunet i Bø.
Hva har vært den største overgangen fra USA til Norge?
– Det er vanskelig å si. Alt. Været, vaner, maten, for å nevne noe. Det tok meg nok to år å bli vant til norsk arbeidsliv. Fra USA, der det er forventet at jobb nesten er hele livet, til å ha balanse. Jeg har mer tid til familien, til å spille musikk, og til kodeklubben. Nå verdsetter jeg det veldig.
Hvorfor er det viktig å lære barn å kode? – Det er mest fordi de synes det er gøy, men også kjekt om man har interesse for det, sier Tor Oskar, og fortsetter: – Det er et fint alternativ for dem som ikke er opptatt av sport eller musikk. Teknologi finnes jo overalt, og vil være relevant i alle yrker fremover, om man skal kjøre gravemaskin eller om man vil jobbe med programmering. Generasjonen som vokser opp nå tar teknologi raskt, og ser store muligheter rundt hva som er mulig å få til. Har vi gitt de en idé til en oppgave klokka 10, har de noe ferdig klokka 12.
– Du kan trygt si at IT-ingeniørene er de nye oljeingeniørene
Tor Lønnestad er programkoordinator for IT-studiene» ved Universitetet i Sørøst-Norge avdeling Bø, og har blant annet ansvar for studieplaner og timeplaner på IT-studiene. Han viser til analyser gjort av flere om et attraktivt arbeidsmarked for IT-kandidater.
– Det er for tiden et svært godt arbeidsmarked for IT-kandidater. NHOs kompetansebarometer fra 2020 dokumenterer at behovet er stort, og situasjonen er den samme i dag. Bare 15% av bedriftene som ble spurt, rapporterte at de i stor nok grad hadde dekket sitt behov for IKT-kompetanse. De øvrige hadde i liten grad, eller bare i noen grad, dekket behovet. Analyseselskapet «Samfunnsøkonomisk analyse» gav i 2021 ut rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover», der de anslår at sysselsettingen innen IKT vil øke med 66% fram mot 2030. Dagens utdanningskapasitet er ikke tilstrekkelig til å levere dette. Også bransjeavisen Computerworld skriver (april 2022) at det er stor mangel på ITkompetanse, og det gjelder ikke bare Norge, det gjelder hele verden. Det medfører også økte lønninger. «I 2021 økte medianlønnen med 5 prosent for digital kompetanse.” Du kan trygt si at itingeniørene er de nye oljeingeniørene, sier Tor.
Roser kodeklubben
HR-ansvarlig i Arkitektum, Tone Nilsen, er enig og roser kodeklubbens initiativ for barn og unge: “Arkitektum ser at behovet for IT kompetanse bare øker og øker. IT kompetanse er svært etterspurt, samfunnet trenger at flere utdanner seg innen faget. Tiltak som Kodeklubben er et meget bra initiativ for å skape interesse hos ungdommen for IT faget.”
Kan du anbefale jobben som utvikler Tor, Oskar?
– Det kan jeg virkelig. Det er et veldig kreativt yrke, og man er så å si sikret jobb. Det er mange prosesser som i fremtiden vil bli effektivisert og datadrevet. Og det er fint at man kan jobbe fra hvor som helst. Hjemme, kontoret, toget eller fra hytta.
Hva lærer barna her som de kan ta med seg til en eventuell utdanning?
Tor Oskar plukker frem en Micro:bit fra sekken. Den er på størrelse med en post-it lapp, den har noen små knapper på seg, noen hull og du kan klikke deg en hjem fra internett for rundt en femhundrelapp. – Denne lille dingsen er full av mye teknologi, sier Tor Oskar. Med denne kan vi for eksempel programmere hvor en bil skal kjøre. Vi har gjort det som oppgave til ungdommene en del ganger. Vi teiper sort teip på gulvet, så må de programmere bilen til å holde seg på teipen. Hvor mye skal den svinge og hvor raskt kan de kjøre, men fortsatt klare å holde seg på teipen. Dette er nyttig basiskunnskap for dem om de en dag vil utforske koding som utdanning eller jobb.
Toppa lag Det er et toppa lag og mange ildsjeler bak kodeklubben i Lunde. De jobber på dugnad for å få det til. Agnar Bjerva har vært et kjært tilskudd i mange år. Han kommer tidlig, fyrer i ovnene, setter på kaffe, rigger strøm, setter frem stoler og bord og rydder opp etter samlingene. Marius Bjønnes, som tidligere var rådgiver for Midt-Telemark IKT, og nå er seniorkonsulent for Sykhuspartner HF, har lang IT-erfaring og kan bistå koderne om de skulle ha spørsmål.
– Jeg ville jo egentlig ikke vaske
Ny i gjengen er Beate Andreassen, hun er yrkesfaglærer på Nome videregående, innen elektro og datateknologi. – Faren min hadde et elektroverksted. Der pleide jeg å vaske når jeg var liten, minnes hun. – Men jeg ville jo egentlig ikke vaske, ler hun. – Jeg ville bare skru og fikse tingene han hadde der. – Skal man forstå dagens samfunn, er det viktig å forstå hva som ligger bak. Utstyret vi bruker i kodeklubben kan også brukes for å nå en del av kompetansemålene vi har i videregående skole, sier hun. Så det er absolutt relevant for videre utdannelse. – Jeg lærer utrolig mye selv også av å være med på dette, smiler Beate Andreassen.
Støtte fra Sparebankstiftelsen Kjell Sandsoddel er en av dem som startet kodeklubben tilbake i 2019. Til vanlig er han elektriker, men har en stor lidenskap for teknologi og mulighetene som finnes der. – Noe av bakgrunnen for oppstarten av kodeklubben, sier han, var å få til et tett samarbeid med skolene i Nome. – Det har vi fått til, sier han og smiler. I 2021 fikk kodeklubben ja på søknaden på Sparebankstiftelsen om støtte på 500 000,- kroner. – Jeg holdte på å få sjokk, sier Kjell. Det var jo helt utrolig! – Med de midlene har vi fått til utrolig mye. Vi har kjøpt en laserprinter, som Nome videregående også bruker mye, vi har kjøpt 3D-printere, og mye annet utstyr som vi trenger for å kunne holde på. Vi er utrolig takknemlige for den støtten Sparebankstiftelsen har gitt oss, uten den, hadde det ikke vært mulig.
Lidenskap for teknologi
Kjell brenner for mulighetene teknologi gir og vil gi i fremtiden. Han snakker lidenskapelig om selvgående kjøretøy, om mulighetene teknologi gir for eldre som ønsker å bo lengre hjemme, om teknologi innen bærekraft og landbruk. – Tenk for eksempel at om noen år kan vi bruke teknologi i åkeren med maskiner som kjenner igjen vekster vi ikke ønsker å ha der, og vi kan bruke teknologien og maskinene for å fjerne dem, i stedet for å bruke gift! Å lære om koding bør jo være like viktig som å lese og skrive, ler han.
